Morales understreket på en pressekonferanse at «det vil være nødvendig med en permanent instans som kan stå for etterforsking av regjeringer og selskaper som bedriver forurensning av miljøet». «Dersom vi ikke tar et oppgjør med de som står bak ødeleggelsen av jorda, kommer vi garantert ikke til å ha autoritet til å redde menneskeheten», sa presidenten.
Videre understreket han at «det er urbefolkningsgruppene som innehar moralsk autoritet når det gjelder debatten om klimaendringene», fordi de anerkjenner jordas rettigheter som den viktigste forutsetningen for menneskehetens overlevelse. «For urbefolkningen er jorda ikke bare en vare. De lever i harmoni med moder jord selv, og ikke bare med hverandre.»
«Jeg ønsker å vise til erklæringen om jordas rettigheter. Det 20. århundret var en kamp for menneskerettighetserklæringen, konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, og i de siste årene for urfolksrettigheter, men jeg føler at i det nye årtusenet bør menneskenes kamp dreie seg om å forsvare jordas egne rettigheter, og derfor utarbeidet man i fjor ti punkter med hensyn til kampen for jordas rettigheter.»
«Retten til fornying av hennes biokapasitet og retten til et rent liv er saker som begge fortjener vår oppmerksomhet og bekymring, fordi vi trenger en ren planet som er beskyttet mot forurensning og forgiftning», sa Morales.
Han la til at når man snakker om klimaendringene er man nødt til å fokusere på «å forsvare moder jord, som, for urfolksbevegelsen og folk som bryr seg om livet og menneskeheten, er hellig.»
Morales uthevet at moder jord «er den som gir oss liv, produksjon, naturressurser og vann, og det er ikke mulig å gjøre henne til objekt for private forretninger, slik det gjøres i det kapitalistiske systemet. Han understreket at Bolivias idé om et godt liv «ikke impliserer å leve på andres bekostning, eller på grunnlag av tyveri og utnyttelse.». «Konseptet ''et bedre liv'' er begynnelsen, det forutsetter akkumulering av kapital. Likevel, når vi på et visst nivå diskuterer temaet klimaendring, tenker vi på velferden til menneskene. Hvis vi vil garantere velferd for menneskene, må vi garantere velferd for moder jord», sa presidenten.
Han uttrykte også sin overbevisning om at «moder jord kan eksistere uten mennesker, men menneskene kan ikke eksistere, kan ikke leve, uten moder jord.»
«Det er bedre å forsvare jordas rettigheter enn å forsvare menneskerettighetene. Jeg er grunnleggende uenig med vesten og det kapitalistiske systemet. Derfor har vi utarbeider ti punkter for å redde menneskeheten ved å forsvare moder jord», fortalte han.
Morales la vekt på at «klimaendringene i utgangspunktet verken er et miljømessig, teknologisk eller økonomisk problem, men er livsstilsrelatert.» Han gjentok at klimaendringene «ikke er årsaken, men resultatet. De er produkt av kapitalismen, et system som har som mål å oppnå størst mulig vinning og akkumulere kapital uten hensyn til andres liv.»
Han forsikret at han på FNs klimatoppmøte vil presentere noen bekymringer, og foreslå tre grep han mener burde tas. Det første er at de utviklede landene betaler klimagjelden, som en «forpliktelse de transnasjonale selskapene eller såkalte industrialiserte og utviklede land har til å anerkjenne denne alvorlige feilen.»
Likeså er det nødvendig å opprette en klimadomstol som kan dømme og sanksjonere de som ikke oppfyller sine forpliktelser og de som ødelegger planeten.
Til slutt er det nødvendig å utarbeide Erklæringen om jordas rettigheter. Når det gjelder klimagjelden, forklarte han at «selv om landene i nord reduserte sine klimagassutslipp med hundre prosent, ville vi ikke engang få tilbake så mye som femti prosent av de snødekte områdene våre.»
«I landet mitt, i hovedstaden La Paz, forsvinner sakte men sikkert snøhetta til Illimani-fjellet, litt hver eneste dag. I Potosí ser man ikke lenger de hvite toppene til fjellene Chacaltay og Chorolque», bemerket han.